Dronekategorier i EASA-regelverket

Tre kategorier basert på risiko

EASA-regelverket deler all droneflygning inn i tre kategorier etter risikonivå. Kategorien bestemmer hvilke krav som stilles til operatøren, dronen og flygningen.

Åpen kategori

Den åpne kategorien er den vanligste og krever ingen forhåndstillatelse fra Luftfartstilsynet. Den er delt inn i tre underkategorier.

Alle flygninger i åpen kategori skal skje under 120 meter over bakken og med visuell kontakt (VLOS).

Spesifikk kategori

Den spesifikke kategorien gjelder flygninger som overskrider grensene i åpen kategori. Du må søke Luftfartstilsynet om operasjonstillatelse eller bruke et standardscenario (STS).

• STS-01 dekker flygning over kontrollert bakkeområde i tettbygd strøk.
• STS-02 dekker flygning utenfor synsrekkevidde (BVLOS) i tynt befolket område.
• Flygninger utenfor standardscenarioene krever en individuell risikovurdering (SORA).

Operatøren må ha et driftshåndbok og dokumentere alle flygninger.

Sertifisert kategori

Den sertifiserte kategorien gjelder operasjoner med høy risiko, som transport av personer eller farlig gods. Kravene tilsvarer kravene i tradisjonell luftfart.

• Dronen må ha typesertifikat fra EASA.
• Operatøren trenger driftstillatelse (AOC).
• Piloten må ha fjernpilotsertifikat med utvidet opplæring.

Denne kategorien er foreløpig lite brukt, men vil bli viktigere etter hvert som dronetaxi og autonome leveringstjenester utvikles.

Hvordan velge riktig kategori

Start med å vurdere hvor du skal fly, hva dronen veier og hvem som kan bli berørt. De fleste hobbyflygere holder seg i åpen kategori, mens næringsdrivende ofte trenger spesifikk kategori.

Videre lesing

• Les om droneførerkort og krav til sertifikat.
• Se luftromsregler for flygehøyder og soner.
• Forstå vektklasser og C-merking for din drone.
• Øv med gratis teoriprøve for å teste kunnskapene dine.